Følgende generelle betraktninger og spesifikke råd er hentet fra Folkehelsa sine anbefalinger, sist revidert januar 2009 og således i tråd med nasjonale retningslinjer.

Hvor vanlig er infeksjonssykdommer?
Infeksjonssykdommer hos barnehagebarn er svært vanlig. Utenlandske undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer omtrent dobbelt så ofte som hjemmeværende barn. Risikoen for sykdom øker med barnehagens størrelse. Årsaken til dette er at de minste barna har et immunsystem som ikke har opparbeidet antistoffer fra tidligere, slik at de i møte med andre og større barn utsettes for en rekke virus og til en viss grad bakterier som de ikke har noe forsvar mot. Gjennom de første årene i barnehage bygger de opp eget immunsystem og blir langt mindre sårbare for infeksjoner og følgelig sjeldnere syke.

Hva er vanligst?
Virusutløste øvre luftveisinfeksjoner (snørr, hoste, heshet, rennende øyne) er det klart vanligste. Virusinfeksjoner blir ikke raskere bra av antibiotika og her må kroppens eget immunsystem rydde opp selv. Generelle råd som rikelig med væske, febernedsettende ved høy feber og dårlig allmenntilstand, nesedråper og høyt hodeleie på natta hvis tett nese og god omsorg er de viktigste tiltakene.

Hva bør en følge med på?
Barnets allmenntilstand er viktigst. Allmenntilstanden er langt viktigere enn feber (Feber = temperatur over 37,5 målt i rumpa). Tegn på dårlig allmenntilstand er slapphet, økt søvnbehov, irritabilitet, manglende matlyst, rask og anstrengt pust. Foreldrenes vurdering er her viktig. Opplever foreldrene at barnet har dårlig allmenntilstand og er bekymret for barnet bør de kontakte lege. Hudutslett er vanlig ved en rekke infeksjonssykdommer, men hvis disse ikke lar seg avbleke ved å presse et lett gjennomsiktlig glass mot hudutslettet skal en kontakte lege. Barn med infeksjon, feber og/eller redusert allmenntilstand bør ses til om natta av foreldrene. Hvor ofte avhenger av hvor sykt man opplever at barnet er.

Hvordan smittes barna?
De fleste smittes av andre barn i barnehagen ved at syke barn berører leker, dørhåndtak og lignende som så berøres av friske barn. Inngangsporten videre vil som regel gå gjennom munnen, slik at god håndhygiene før måltider, etter dobesøk osv til en viss grad vil kunne bidra til å unngå smitte. Dråpesmitte ved at syke barn hoster ut dråper med smitte tror en har mindre betydning, men også her oppstår en del smitte.

Er infeksjoner uønsket?
Barn er barn og har en adferd som gjør at det ikke er mulig å unngå smittespredning. Det er heller ikke ønskelig. Det å gå i barnehage og ha hyppige infeksjoner spesielt i den første tiden i barnehage er ikke skadelig. Tvert imot er det studier som tyder på at barnehagebarn kan ha en lavere tendens til å utvikle allergier senere i livet, noe en tenker kan ha sammenheng med at immunsystemet opparbeider en hensiktsmessig funksjon.

Generelle tiltak i barnehagen
Spredning av smittsomme sykdommer forebygges best ved gode rutiner rundt håndvask for barn og ansatte, spesielt etter toalettbesøk, bleieskift og før håndtering av mat. Barnehagen bør ha rutiner for rengjøring av leker (Folkehelsa anbefaler vask 1 gang pr. uke) og forsvarlig behandling av blodsøl. Hånddesinfeksjon kan trygt brukes også av barn og bør være tilgjengelig som tiltak ved større utbrudd av for eksempel mage- og tarminfeksjoner. Hånddesinfeksjon er raskere og mer effektiv enn vanlig håndvask (En svensk undersøkelse fra 2008 viser at hånddesinfeksjon reduserte sykefraværet hos barna med 12 % i forhold til vask med såpe og vann). Ved synlig skitt skal håndvask gjennomføres. Det er fortsatt god beskyttelse mot en rekke alvorlige infeksjoner ved å følge det vanlige vaksinasjonsprogrammet.

Spesielle tiltak i barnehagen?
Ved utbrudd av bakterielle infeksjoner som halsbetennelser, vannkopper og lignende kan det er det fornuftig at barnehagestyrer informerer foreldrene om at det er flere tilfeller i barnehagen, slik at diagnosen ikke tar unødig tid. Hvis en har spesielle og mer alvorlige infeksjoner hos barn i barnehagen vil smittevernrådgiving gis i det enkelte tilfelle. Eksempler på dette kan være hepatitt B, meningokokksykdom (”hjernehinnebetennelse”) eller tuberkulose.

Nytten av å utelukke syke barn fra barnehagen?
Erfaring viser at strenge regler for å utelukke syke barn fra barnehage har begrenset effekt. Dette skyldes av mange sykdommer er smitteførende før barnet får symptomer på sykdommen og at mange har så lite symptomer at de ikke oppleves som syke (såkalte subkliniske infeksjoner).

Når skal barn være hjemme fra barnehagen?
Et barn skal kun sendes i barnehagen når det er helt friskt. Her legges listen høyt fordi et barn som er smittebærer smitter alle de andre barna, og dette gir store problemer for alle de andre foreldrene. Så sender du et ”nesten friskt barn” til barnehagen, så har du nærmest garantert laget store problemer for alle andre i barnehagen (et slikt barn skal uansett sendes tilbake av de ansatte). Generelt skal barn holdes hjemme i 1 symptomfri og/eller feberfri dag før det igjen sendes tilbake i barnehagen (ved diaré 2 dager). Barn med løs avføring til vanlig eller løs avføring grunnet antibiotika rammes ikke av dette tiltaket. Er barnet slapt, sur og grinete har det uansett ikke godt av å være i barnehagen og skal være hjemme. Dette er ofte signaler på at det enten verker i tannkjøttet pga nye tenner, eller en påbegynnende sykdom. Gul-grønt snørr er et tegn på at barnet skal være hjemme. Generelt er det barnets allmenntilstand som avgjør. Barn med feber og akutte diaretilstander bør holdes hjemme. Ved diaré bør barn holdes hjemme i 2 symptomfrie dager før det kommer tilbake i barnehagen. Ved god allmenntilstand og feber, som kan være tilfelle ved for eksempel 4. og 5. barnesykdom.

Nedenfor følger en liste laget av Folkehelsa i 2009 som omtaler en del konkrete infeksjonstilstander som enten er vanlig eller krever spesielle anbefalinger grunnet smittefaren:

Amøbiasis (Entamoeba histolytica)
Barnet kan vende tilbake til barnehagen etter igangsatt behandling og 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.

Brennkopper
Barn med brennkopper kan vende tilbake til barnehagen når hudlesjonene er under kontroll. Grunnlaget for skjønnet her må være at det ikke lenger er fare for at smitteførende sårsekret kan påføres andre barnehagebarn direkte eller indirekte gjennom kontaktpunkter. Ved få og små lesjoner vil dette kunne ivaretas gjennom god tildekking, men ved mer utbredte lesjoner vil det være nødvendig at lesjonene er tørre og i god tilheling.

Campylobacteriose
Barnet kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.

Cryptosporidiose
Barnet kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.

Cyklosporidiose
Barnet kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.

E. coli-infeksjoner og barnehager (inkludert EHEC)
Barn som har fått påvist EHEC eller diaréassosiert HUS skal ha 5 negative kontrollprøver med minst 48 timers mellomrom før barnet kan vende tilbake til barnehagen. Barn som har fått påvist EIEC skal ha 3 negative kontrollprøver før barnet kan vende tilbake til barnehagen. Barn som har et familiemedlem som har fått påvist EHEC-infeksjon eller diaréassosiert HUS bør (uavhengig av egne symptomer) holdes borte fra barnehagen til det foreligger 3 negative avføringsprøver av barnet. Ved enkelttilfelle av EHEC/HUS hos barn som går i barnehage bør andre barn i barnehagen og evt. ansatte som har eller nylig har hatt diaré prøvetas. I en situasjon med et alvorlig tilfelle hos et barn i barnehagen eller stor bekymring blant foreldre bør det vurderes å ta prøver av også asymptomatiske barn og evt. ansatte. Ved bekreftet eller sannsynlig utbrudd av EHEC/HUS i en barnehage (to eller flere tilfeller), bør kommunelegen vurdere å midlertidig stenge de(n) aktuelle avdeling(er) av barnehagen for å få tid til gjennomgang av hygieneregler med personalet og desinfisering av aktuelle kontaktpunkter. I en utbruddsituasjon bør barna, uavhengig av symptomer, avlegge negativ avføringsprøve for EHEC før de sendes tilbake i barnehagen. Personer med påvist EPEC eller ETEC kan vende tilbake til skole eller barnehage ved symptomfrihet, kontrollprøve anses ikke nødvendig.

Giardiasis
Barnet kan vende tilbake til barnehagen etter igangsatt behandling og 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.

Hepatitt A
Barnet kan vende tilbake til barnehagen 1 uke etter debut av ikterus eller andre symptomer.

Hepatitt B
<3 år; Vaksinasjon av ansatte og barna ved samme avdeling. Gode hygienerutiner ved søl av blod og kroppsvæsker.
>3 år; Ikke behov for vaksinasjon. Minimum en ansatt bør med foreldrenes samtykke være informert om barnets tilstand. Gode hygienerutiner ved søl av blod og kroppsvæsker.

Hodelus
Barnet kan vende tilbake til barnehagen så snart behandling er igangsatt.

Kikhoste
Ved behandling tidlig i sykdomsforløpet blir pasienten vanligvis smittefri 5 dager etter igangsatt behandling, og barn bør derfor holdes hjemme fra barnehagen i denne perioden. Ved behandling senere i sykdomsforløpet vil smittsomheten være betydelig mindre, og barn kan derfor gå i barnehage eller skole dagen etter igangsatt behandling. Friske nærkontakter som settes på profylaktisk behandling trenger ikke å være hjemme fra barnehage.

Kolera
Barnet kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.

Kusma
Uvaksinerte barn med sikker diagnose kan vende tilbake til barnehagen 9 dager etter hevelsen inntrer. Dersom alle de andre barna er vaksinert, avgjør allmenntilstanden når barnet kan gå tilbake til barnehagen.

Mark (barnemark)/spolmark
Barnet kan vende tilbake til barnehagen etter igangsatt behandling. Det er ikke grunnlag for å behandle alle barn i en barnehage ved påvist enkelttilfelle hos et barnehagebarn.

Meningokokksykdom
Barnet kan vende tilbake barnehagen når sykdommen er over. Søsken av et barn med
meningokokksykdom som er nærkontakt og får penicillinbehandling og/eller meningokokkvaksine bør regnes som mulig smittet med meningokokkbakterie og bør for sin egen skyld være hjemme til observasjon noen dager fra barnehagen etter igangsatt penicillinbehandling.

Meslinger
Barnet kan vende tilbake til barnehagen tidligst fire dager etter opptreden av utslett dersom allmenntilstanden ellers er god.

MRSA- infeksjon og bærerskap
Barn med hudlesjon hvor det er påvist MRSA kan vende tilbake til barnehagen når hudlesjonen er under kontroll. Grunnlaget for skjønnet her må være at det ikke lenger er fare for at smitteførende sårsekret kan påføres andre barnehagebarn direkte eller indirekte gjennom kontaktpunkter. Ved få og små lesjoner vil dette kunne ivaretas gjennom god tildekking, men ved mer utbredte lesjoner vil det være nødvendig at lesjonene er tørre og i god tilheling. Barn som har fått påvist bærerskap med MRSA kan gå i barnehage som vanlig.

Norovirusinfeksjon
Barnet kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve ikke nødvendig

Paratyfoidfeber
Barnet kan vende tilbake til barnehagen ved symptomfrihet og 5 negative kontrollprøver foreligger.

Pneumokokkinfeksjon med penicillinrestente stammer (PRNP-infeksjon)
Ved påvist bærerskap av pneumokokker med penicillinresistens hos barnhagebarn må det gjøres en individuell vurdering når barnet kan gå tilbake i barnehagen. Folkehelseinstituttet kan gi råd i en slik situasjon.

Ringorm
Barnet kan vende tilbake til barnehagen dagen etter at behandling er igangsatt.

Rotavirusinfeksjon
Barnet kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet

Rubella
Barnet kan vende tilbake til barnehagen minimum 5 dager etter utbrudd av utslett. Hvis barnet er vaksinert er det lite sannsynlig at utslettsykdommen er rubella.

Salmonellose (ikke inkludert tyfoid- eller paratyfoidfeber)
Barnet kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke påkrevd. Ved påvist multiresistente salmonellastammer bør det gjøres en individuell vurdering om når barnet kan gå tilbake til barnehagen og om behovet for eventuelle kontrollprøver.

Shigellose
Barn som har fått påvist S. dysenteriae 1 kan vende tilbake til barnehagen ved symptomfrihet og når 5 negative kontrollprøver foreligger. Barn som har fått påvist andre typer shigelloser kan vende tilbake til barnehagen ved symptomfrihet og når 3 negative kontrollprøver foreligger.

Skabb
Barnet kan vende tilbake til barnehagen dagen etter at behandling er igangsatt.

Streptokokker, gruppe A (GAS)
Barn med hudinfeksjon skal behandles og kan vende tilbake til barnehagen når hudlesjoner er under kontroll (ingen ukontrollert sekresjon og lesjoner som kan tildekkes). Ved GAShalsbetennelse eller skarlagensfeber kan barnet vende tilbake til barnehagen når det har vært på full penicillindose i minst ett døgn. I tillegg må barnet være klinisk friskt og feberfri.

Tuberkulose
Ved påvist tuberkulose hos et barnhagebarn må det gjøres en individuell vurdering når barnet kan gå tilbake i barnehagen. Barnelege, infeksjonsmedisiner eller Folkehelseinstituttet kan gi råd i en slik situasjon. Barn med tuberkuløs sykdom er sjelden smitteførende.

Tyfoidfeber
Barnet kan vende tilbake til barnehagen ved symptomfrihet og til 5 negative kontrollprøver foreligger.

Varicella (vannkopper)
Barnet kan vende tilbake til barnehagen når utslettet har begynt å tørke inn. Det vil si når det ikke lengre kommer nye vannkopper og de øvrige har begynt å tørke inn/danne skorper.

Ørebetennelse
Ørebetennelse arter seg vanligvis som plutselig øreverk ofte kombinert med feber og forkjølelse. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det.

Øyebetennelser
Med dagens kunnskap er det ikke av smittevernhensyn grunnlag for å anbefale at barnehagebarn ved mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Bare ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevernhensyn holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for legekontakt, og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme fra barnehagen. Det må være opp til barnets foresatte å avgjøre om et barn som har symptomer på konjunktivitt skal undersøkes av lege. Dersom behandling igangsettes kan barnet gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling. Barnehageansatte kan generelt ikke forlange at barn med konjunktivittsymptomer skal undersøkes eller behandles med øyedråper før de kan få gå tilbake til barnehagen, men kan ved tvil drøfte dette med barnets foresatte. Ved usikkerhet bør smittevernlegen i kommunen kontaktes.

Anbefalinger ved kjent etiologisk diagnose og der barnet bør holdes hjemme for en periode
Når et barnehagebarn får en etiologisk diagnose, skal diagnostiserende lege ta stilling til om barnet av smittevernhensyn for en periode bør holdes tilbake fra barnehagen. Diagnosen stilles på bakgrunn av laboratorieprøve eller epidemiologisk tilknytning.